Det finnes ingen tall på hvor mange som har kjønnsvorter, men HPV-virus er antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV i løpet av livet. Bare én av ti får synlige kjønnsvorter. Siden de fleste ikke får vorter, er det veldig mange som ikke vet at de har HPV-viruset. De kan allikevel smitte andre, og dette kan forklare hvorfor så mange får HPV.
Smitteoverføring
For å få kjønnsvorter må du ha blitt smittet av HPV. Vi kjenner i dag til flere hundre ulike virus i HPV-gruppen. Det er kun vorter på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorgan og endetarmsåpning som kalles kjønnsvorter. HPV-virus smitter lett når du har synlige vorter. Etter at vortene er borte, er smittefaren mindre. Har du fast partner er det stor sannsynlighet for at partneren din allerede er smittet, selv om partneren din ikke har synlige vorter. Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel samleie vil det allikevel være hudkontakt, selv ved bruk av kondom.
Symptomer
Kjønnsvorter kan variere i størrelse og utseende. De aller fleste har viruset uten å få symptomer, men de kan likevel smitte andre. Hos de som har synlige vorter vil det variere fra person til person hvordan vortene ser ut. Vanligvis er de stilket eller runde og litt opphøyde, som blomkållignende nupper. De er fra 1-3 millimeter store og vokser enkeltstående eller i klaser. Antallet varierer. Noen får bare én, mens andre får flere vorter. Synlige vorter er vanligst hos de mellom 20 og 25 år.
Hos kvinner kan vortene opptre på alle områder i underlivet. Det er vanlig å finne de på den nederste delen av skjedeåpningen og på de indre kjønnsleppene. Andre steder de kan finnes er de ytre kjønnsleppene, rundt klitoris, i urinrørsmunningen, på den øvre delen av skjeden, livmortappen, i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen. Hos menn finner man vanligvis vortene på forhuden, glansen eller penisskaftet. De kan også ses ved urinrørsmunningen eller rundt endetarmsåpningen.
Sykdomsforløpet
Det går vanligvis mellom én til åtte måneder fra du ble smittet med viruset til det oppstår vorter i huden. Ikke alle får vorter selv om de har blitt smittet med viruset. Kroppens immunforsvar bekjemper vanligvis viruset og eventuelle vorter i løpet 12-18 måneder, og etter dette er man immun mot å bli smittet med det samme viruset igjen. Man smittes bare en gang av samme type kjønnsvortevirus, men vortene kan komme tilbake på samme sted eller på et annet sted fordi viruset lever videre i hud/slimhinne. Det er også mulig å bli smittet med andre typer HPV-virus ved en senere anledning, for eksempel ved partnerbytte. Det er ikke helt klart hvor lenge man er smittsom, men i praksis kan en betrakte seg som smittefri hvis det har gått mer enn 6 måneder etter man hadde synlige vorter.
Behandling
Synlige kjønnsvorter kan behandles. Uten behandling vil vortene uansett forsvinne av seg selv innen 12-18 måneder. Man kan altså la være å behandle kjønnsvorter, men de vil vanligvis forsvinne raskere med behandling. Noen ønsker å behandle vortene på grunn av kløe, svie og hudsprekker. Andre ønsker å behandle vortene selv om de ikke har noen plager. Målet for behandlingen er at de synlige forandringene forsvinner. De virker enten gjennom å hemme celledelingen til hudcellene, eller ved å stimulere immunsystemet. Seksualpartner som ikke har symptomer, skal ikke behandles. Det finnes mange ulike midler til behandling av kjønnsvorter, og de er regnet for å være omtrent like effektive. De to vanligste behandlingene er pensling og krem.
Pensling (Condyline) virker ved å hindre at vortene vokser, i tillegg til at det også er lett etsende. Middelet pensles på vortene 2 ganger daglig i 3 påfølgende dager, etterfulgt av fire dagers pause. Behandlingen kan gjentas 3-4 ganger. Etter hvert som de infiserte cellene brytes ned, begynner friskt og sunt hudvev å erstatte dem. Middelet kommer i en liten flaske med en pensel. Du bør helst unngå å pensle det på normal hud, fordi det kan gi irritasjon og sår.
Kremen (Aldera) påføres før sengetid 3 dager ukentlig, for eksempel mandag, onsdag og fredag. Kremen skal være på huden som er angrepet 6–10 timer, før det vaskes bort med såpe og vann. Behandling bør fortsette til synlige vorter er forsvunnet.
Ved store vorter, og vorter som er vanskelige å behandle, kan legen operere, fryse eller brenne vekk vortene. Selv etter vellykket behandling, kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid vortene er fraværende, desto bedre er sjansene for at infeksjonen er borte. Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.
Forebyggende råd
Ungdommer og andre som bytter partner bør bruke kondom. Kondom beskytter det området kondomet dekker, men siden viruset også kan sitte i hud kan det smitte fra hud til hud på andre steder. Du bør unngå barbering eller voksing i områder med vorter fordi det kan føre til spredning av vortene. Det finnes gode vaksiner som forebygger HPV-infeksjon som kan forårsake kjønnsvorter og livmorhalskreft. Siden vaksinene kun har forebyggende effekt, bør de gis før seksuell debut. I Norge vaksineres jenter og gutter i 7. klasse nå som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.