Spørsmål
Hei! Jeg sliter med at jeg ofte er stresset, redd og engstelig over generelt mye i livet. Jeg blir ofte redd når jeg er alene hjemme og når jeg går ute alene på kvelden. Jeg har også en tendens til å "krisemaksimere", og tenke værst mulig senario. Den siste tiden har jeg tenk på hvordan dette kan komme til å påvirke mine fremtidige barn, dersom jeg får noen. Hvordan skal jeg kunne være en god mor, som ikke påfører barna mine unødvendig stress og redsel, når jeg er så bekymret selv..? Lurer på om dette er noe som kan være relevant å søke hjelp hos psykolog for, ettersom det i stor grad går utover livet mitt, spesielt mtp. at jeg blir engstelig av å være alene hjemme. Min nåværende samboer skal snart begynne å jobbe turnus, og kommer til å være borte i flere uker av gangen. Jeg bor i en annen by enn alle mine tryggeste personer (utenom samboer), og er litt bekymret for hvordan det kommer til å gå når han begynner å jobbe turnus..
Psykolog svarer
Det er plagsomt å gå og være mye redd. Når det gjelder å være alene hjemme, er dette noe som en del venner seg mer til etter som en blir eldre. Er det slik at du alltid har vært litt engstelig for dette? Er det noe som gjør det enklere eller vanskeligere for deg å være alene hjemme? For noen handler det rett og slett om å få "mengdetrening" på å være hjemme alene; jo mer du gjør det, jo enklere vil det bli, da du vil merke at det kjennes mindre skummelt når du har gjort det noen ganger. Slik sett kan det at samboeren din skal ut i turnus kanskje være en gylden mulighet til å "trene" deg på dette? Kanskje vil du merke at du tåler det bedre enn du tror, og blir mindre redd etter hvert?
Når det gjelder å gå ute alene om kvelden, er det på sett og vis noe "nyttig" ved at du er litt redd, da dette hjelper deg til å ikke ta unødvendige sjanser på steder eller situasjoner som kanskje ikke er helt trygge. Samtidig er det plagsomt, dersom du føler deg redd om kvelden på steder der du vet at det egentlig er trygt.
Dersom en har forsøkt å utsette seg for det en er redd for gjentatte ganger, uten at det blir enklere å håndtere, kan det for mange være nyttig å oppsøke hjelp, f.eks gjennom psykolog. Dette gjelder også dersom en generelt har mye engstelse, som en kanskje ikke helt vet hva kommer av. Generelt vil en si at når en har plager som ikke har bedret seg over lengre tid, og går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen, kan en drøfte med fastlegen sin om det kan være hensiktsmessig å få henvisning til psykolog.
Det finnes også gode samtaletilbud i din studentsamskipnad, som du kan sjekke ut, dersom du ønsker noen å snakke med om dette.
Legger også ved noen artikler som jeg tenker også kan være relevant for deg.
Jeg ønsker deg lykke til videre.
Vennlig hilsen fra psykologen