Spørsmål
Jeg hadde tanker om å gjøre det slutt med kjæresten min. Så ble hun gravid og jeg føler meg som verdens verste menneske. Er usikker på hva jeg burde gjøre. Barn er utrolig viktig for meg og jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp med skilte foreldre og jeg bryr meg fortsatt utrolig mye om kjæresten min, men ser ikke for meg å dele resten av livet mitt sammen med henne heller... Jeg respekterer hennes valg om at hun ikke ønsker å ta abort. Jeg har forsøkt å snakke med henne uten å si de nøyaktig ordene at jeg har hatt i tanker om å gjøre det slutt, men hun forstår at det er et dilemma om det er hun jeg ønsker å få et barn med. Jeg føler at hvis jeg blir i forholdet så er det for barnet sin skyld.
Rådgiver svarer
Først og fremst vil jeg si: du er ikke verdens verste menneske. Det er helt naturlig at du har blanda følelser i denne utfordrende situasjonen, og at du føler deg overvelda og forvirra. Du hadde jo tydeligvis egentlig tenkt å gå fra henne, men så forteller hun at hun er gravid og at det kommer en baby - og da er det veldig forståelig at det blir vanskelig for deg å vite hva du skal gjøre.
Det kan virke som at du har en grunnleggende verdi om at barn bør vokse opp med begge foreldre. Samtidig befinner du deg nå i en situasjon som ikke er like enkel. Det å bli i et forhold kun for barnets skyld kan medføre frustrasjon og vanskeligheter både for deg og kjæresten din på sikt, og det er ikke sikkert at det er best for barnet at du blir i forholdet om det er slik at du egentlig ikke ønsker det. Det virker som at du ikke har snakket rett ut med kjæresten din om dine tvilstanker, men at du tror hun har skjønt det selv.
Jeg lurer på om du kanskje bør ta en prat med henne om hva du føler og tenker? Hvis det uansett er slik du tror, at hun har forstått at du er usikker på forholdet, så kan det være veldig fint om dere klarer å snakke om det. Er det mulig å utvikle forholdet på en måte som føles riktig for dere begge, eller er det på tide å vurdere andre muligheter? En åpen samtale med henne om situasjonen vil kanskje kunne bidra til å klargjøre situasjonen for deg. Det kan også være en idé å ha en ærlig samtale med kjæresten din om hvordan dere begge ser for dere fremtiden, både som par og som foreldre.
Det kan også være nyttig for deg å utforske følelsene dine videre, kanskje sammen med en terapeut, der du kan få hjelp til å avklare hva som egentlig er viktigst for deg. Dere kan også vurdere å snakke med en terapeut sammen. En parsamtale kan hjelpe dere med å få sagt til hverandre det dere kjenner mest på, og en parterapeut kan være en slags katalysator når ting blir veldig vanskelig å snakke om. Du kan sjekke ut samtaletilbudet ved din samskipnad, og noen steder tilbys også parsamtaler til studenter.
Det høres ut som du står ved et vanskelig valg, der du må balansere hensynene til dine egne ønsker, dine følelser for kjæresten din, og ditt ønske om å gi barnet ditt en stabil oppvekst. Det er tydelig at du bryr deg dypt om både barnet og kjæresten din, selv om du også kjenner på tvil om fremtiden med henne.
Jeg håper at noe av det jeg har skrevet her kan være til hjelp i prosessen videre. Husk at det er ditt valg om du ønsker å bli i forholdet eller om du finner ut at det er best om du gjør det slutt. Så lenge dere klarer å ha en åpen kommunikasjon så vil det sannsynligvis gå fint uansett hva du lander på.
Jeg ønsker deg og dere masse lykke til i tiden fremover.
Vennlig hilsen klinisk sosionom