Har alle andre har kommet lenger enn meg?

Takk for spennende spørsmål. Dette er kanskje ett av de mest vanlige dilemmaene vi kjenner i livet. Vi sammenligner oss med andre og ofte føler vi at vi kommer til kort. Det kan gjelde alt! Både karriere, parforhold, barn, karakterer, utseende, m.m. 

Opprinnelige handlet det kanskje om å vite hvilken status du hadde i flokken og hvem det var lurt å være venner med. I dag har ting endret seg litt og vi sammenligner oss med folk hele tiden og overalt, f.eks på sosiale medier.

Det er ikke alltid like bra for oss. Dessuten har vi en lei tendens til å bare legge merke til enkelte faktorer og ignorere annen informasjon. Er det virkelig slik at ALLE andre er mer vellykket enn deg? 

Slutt å sammenligne deg!

Det viser seg at vi alltid sammenligner oss "oppover", altså med de vi ser opp til. Vi sammenligner oss nesten aldri "nedover" eller med de som vi betrakter som likeverdige med oss selv. Det er virkelig noe å tenke på. Tenk på hvem du sammenligner deg med. Er det alle 23 åringer i landet? 

Utvid perspektivet!

Kan det være at venninnen din som er ferdig med master også er dypt ulykkelig på grunn av noe annet du ikke vet? Kan det være at hun du ser opp til fordi hun er forlovet og har kjøpt hus, egentlig føler seg mislykket i andre deler av livet? 

Det viser seg oftest at vi ikke innhenter all informasjon når vi gjør sammenligninger. Vi trekker også ofte slutninger basert på følelser og ikke fakta. 

Hvis du skal basere sammenligningene dine på fakta, bør du kanskje undersøke hvor mange 23-åringer i Norge som har partner, er ferdig utdannet og har egen bolig. Det er neppe alle.  

Fokuser på det du gjør, ikke på det du enda ikke har gjort. 

Negativ sammenligning kan få deg til å føle deg utilstrekkelig, mangelfull eller verdiløs, og dermed true selvfølelsen din. Du mister deg selv av syne selv om ikke alle er gode på det samme, er alle gode på noe.

Ett tegn på at du kanskje bruker for mye tid og energi på å sammenligne deg med andre, er at du er mer opptatt av andres resultater enn dine egne. 

Er det andres forventninger du prøver å leve opp til? Er det samfunnets krav til hva man bør oppnå som styrer tankene dine?

Men er det virkelig slik at livet skal gå fremover i en viss rekkefølge mot et klart definert mål? Er det slik at du er et mislykket menneske hvis du ikke har fått drømmejobben før du er 30, eller har fått to barn innen du er førti?

Hva hvis du hadde nådd "alle målene" før du ble 30 og satt igjen med en tom følelse av at det ikke var mer å gjøre? Det ville jo vært sørgelig. 

Omfavn det som gjør deg unik. Vi burde oppmuntre og omfavne mangfold. Begynn med å verdsette deg selv og hvor langt du har kommet! Så flott at du studerer! Og så bra at du har flere å bo sammen med. 

Det er nettopp i denne fasen av livet, studietiden, at vi forsøker å finne veien fremover. Det er ikke slik at alle studenter har fått partner og bolig og jobb, tvert i mot! Det er jo helt fantastisk å kunne være fri og frank og finne veien selv. Du har all mulighet til å finne det gode livet, slik du vil ha det. 

Lykke til på ferden! Det er ikke alltid målet som er viktigst, men alt som skjer på veien.